fredag 10. april 2015

Skoleledere og tynne klienter – en god blanding?




 Jeg kan huske at jeg for en del år siden satt som lærer på et møte på mitt daværende arbeidsted og hørte på en datakyndig skoleleder som snakket om tynne klienter og at dette burde skolen investere i.  Med min humanbiologiske bakgrunn, men på det tidspunkt for skrale datatekniske innsikt, var det lett for meg å starte en assosiasjon som involverte tynne lærere og elever, ja rett ut sagt anorektiske sådanne.  Hvorfor skulle det være en god investering og skaffe skolen slike?

Jeg fant da ut at jeg måtte oppdatere meg noe på datatekniske ord og begreper , Og  om du lurer,   Wikipedia kan man  lese at «en tynnklient (eller terminal) er en innretning, vanligvis en datamaskin eller et program (klienten), i et nettverk med klient-tjener-arkitektur. Klienten har lite eller ingen applikasjonslogikk, så den er avhengig av at en sentral tjener (terminalserver) behandler aktivitetene.» (direkte sitat hentet ned 10.04.15.)

I en artikkel i bedre skole nummer 4, 2013  - IKT og et skritt videre-referer Trond Eiliv Hauge til fire skoleledere som «gjennom et tiår har kjempet fram IKT – bruk i bred skala på sine skoler» (direkte sitat side73 i artikkelen).  Det refereres til langsiktig arbeid som innbefatter utviklingen av infrastrukturer, skape motivasjon for å bruke teknologier og medier i mange fag. I tillegg måtte lærerne støttes og oppmuntres, det skulle bygges kulturer for deling. Alt dette mens skolelederne stod fast på visjoner om læring i ulike deler av skolekulturen. Teknologiene endrer seg stadig hurtigere, og gir nye betingelser for læring og undervisning, mens menneskenes evne til endring går i et noe saktere tempo. Kanskje ikke rart da at innføringen av IKT i skolen ikke er en «quick fix», som man kunne få inntrykk av for 10-15 år siden.

 Skal skolen lykkes med i å bruke IKT som læringsfremmer i skolen kan ikke skoleledere skyve ansvaret for skolens digitale tilstand på utstyrsfronten over på systemansvarlige eller datakyndige lærere. Det er derfor faktisk nødvendig for en skoleleder å ha en viss peiling på hva en tynn klient er. Det skal også være en bevisst pedagogisk styring når det gjelder hvordan IKT kan og skal brukes i ulike fag.   En god start for meg som skoleleder i videregående skole vil derfor være å skaffe meg en grundigere innsikt i hva som står i kompetansemålene i de ulike fagene jeg (og mine lærere) har ansvar for.  Da kan jeg både oppmuntre, støtte, motivere, legge til rette (for eksempel ved å sørge for kursing) og etterspørre. Dette vil også gi meg en bedre oversikt over hva slags datautstyr og programvare som trengs for at elevene skal kunne oppnå både den generelle og den spesielle (knyttet til fag) digitale kompetansen de skal besitte når de går ut av videregående skole.

Om det blir et nytt blogginnlegg?   Mulig det, mulig det- vent å se....

2 kommentarer:

  1. Jeg er helt enig med deg, Sigrun. For å kunne styre utviklingen i den retningen en ønsker må en som skoleleder først skaffe seg oversikt over hva som kreves av kunnskap både for lærere og elever. Dette gjelder også hvis en ønsker å styre utviklingen innen IKT. Uten å vite hva som kreves innen for de ulike fagenes kompetansemål, kan en heller ikke støtte og oppmuntre når det er behov for det. Jeg føler at vi i for stor grad har latt utviklingen innen IKT styres av tilfeldigheter, og ikke gode planer og langsiktighet.

    SvarSlett
  2. Kan bare være enig med deg. Jeg har etterhvert som erfaringa i eget arbeid øker, forstått at skolelederen har et enormt ansvar for at ønsket utvikling skal skje. Vi må ha en god innsikt i det som skal utvikles.

    SvarSlett