«Men det kan æ nu gjøre med
fargeblyantan mine å!»
Det er en
del år siden at denne setningen kom ut av munnen på min da 5-6 år gamle nabo
som var kommet på ettermiddagsbesøk, og hadde fått lov til å låne min
stasjonære PC. Da jeg så at hun hadde klart å skrive navnet sitt på data, fikk hun
en solid dose skryt, hvorpå hun lener seg tilbake i stolen og kommer med sin
treffende kommentar.
Overskriften
på mitt andre blogginnlegg om IKT og skole er ganske treffende, synes jeg, som
huskeregel for ett av rådene foreleser Nils Ole Nilsen (NON) ga oss på den
4.samlingen på rektorskolen, nemlig: Ikke bruk IKT dersom andre løsninger er
bedre!
Her kunne
mitt andre blogginnlegg sluttet, men i stedet skal jeg prøve å reflektere og
fundere over hvordan man kan bruke IKT til å lære elevene å lære mer/ bedre /
smartere i fag ved bruk av IKT. Elevene skal jo også utvikle sin grunnleggende
digitale kompetanse mens de er i skolen.
I en artikkel i tidsskriftet bedre skole nr3, 2012 med overskriften Det
digitale klasserommet refererer Marte Blikstad – Balas til sitt har gjort et
doktorgradsarbeid hvor hun har fulgt fire elever i en videregående skole som
filmet sin egen aktivitet i tre ulike fag i til sammen 16 undervisningsøkter i
tre uker. Elevene hadde egne bærbare PCer og undervisningen i disse øktene
besto for det det meste av PowerPoint (PP) presentasjoner. Det var bare en av
de fire elevene som brukte PC-en til å ta notatet i Word, to elever brukte
PC-en til spill det meste av undervisningstiden og den fjerde var på nettaviser
og FB det meste av tiden. I intervjuer etterpå ble det spurt om hvorfor de
brukte PC-en som de gjorde i undervisningen. Begrunnelsene var blant annet at
de brukte PC-en på samme måte som hjemme. En sa også at før den bærbare ble
innført i skolen brukte han å tegne i boka.
Dette kan
nok være som manna fra himmelen for de som er svært skeptiske til at eleven
skal ha egne bærebare PCer i videregående skole: hva var det vi sa! Her er
beviset! Ut med styggedommen! Men artikkelforfatter understreker at dette blir
en for lettvint løsning. Hele poenget er at dersom IKT skal virke
læringsfremmende må skolen klare å gi elevene andre relevante måter å bruke
utstyret på, enn de praksisene (være på FB, nettaviser, spill med mere)
allerede besitter. Tilgang til IKT-utstyr i klasserommet resulterer ikke i seg
selv i bedre læring (jamfør Cuban, 2001 med flere). Det er hvordan utstyret
brukes som kan gi den pedagogiske merverdien.
God klasseledelse er en forutsetning for å lykkes i klasserommet, enten
den er IKT basert eller ikke. Man bør
for eksempel plassere elevene slik at læreren enkelt kan følge med på
skjermene! Som en av mine lærere sa: mine elever blir så forbauset når jeg kan
være opp ved på kateteret og likevel ta dem i å være på FB, de skjønner ikke at
jeg ser skjermene i glassdørene på skapene bak i klasserommet.
Mange forskere sier at vellykket
bruk av IKT fordrer at man tør å gå utenfor den standardiserte pedagogiske
rammen og bruken av standardiserte læremidler og metoder: Bruk av PP er en
erstatning for bruk av tavle eller lysark. De læringsadministrative
plattformene fungerer som lagringsplass for planer, oppgaver og elevbesvarelser.
Nettsidene til læreboka med sine dra- og
slipp-oppgaver. Vi beveger oss hele tiden innafor de trygge rammene hvor vi vet
hvilke samarbeidsformer som fungerer, hvor vi vet hvilke vurderingsformer som
fungerer og hvor vi vet hvilke perspektiver på læring som er gjeldene. Det er bare
det at IKT utfordrer oss til å sprenge rammen. Tør vi? I denne prosessen hvor
jeg skal oppdatere meg selv om IKT og skole ved å blogge om det, har jeg funnet
ut at jeg skal utfordre meg selv til akkurat dette ved neste høve. Når elevene skal skrive feltrapport i gruppe,
eller rapport fra øvelser to og to, skal de nå få bruke samskrivingsverktøy som finnes på nett.
Vanlig prosedyre til nå har vært at de fordeler arbeidet mellom seg, skriver
hver sin del i eget dokument og limer dette sammen til en rapport etterpå. Ofte
leser de ikke gjennom rapporten for å sjekke om alt henger sammen, med de
konsekvenser det kan få. Jeg tror også at om man lærer elevene god
studieteknikk, for eksempel til å bruke Mind Map eller andre gratisprogram hvor
du kan lage tankekart på PCen, vil elevene få enkle verktøy som kan gjøre det
mye morsommere å notere i timene. Man kan jo også lage en intern klasseblogg
hvor man blogger om miljøspørsmål i naturfagstimene. Hvorfor ikke praktisere
sine tysk- eller franskkunnskaper ved å
Skype med elever som har de samme fremmedspråkene på andre skoler i Norge , eller noen ekte
franske eller tyske elever som sitter på
sin skole i Paris eller Berlin?
Mulighetene til pedagogisk bruk
av IKT er mange og den digitale satsingen i skolen må være en del av skolens
organisasjonsutvikling. Her har skoleledere en viktig jobb å gjøre. Kommer mitt neste blogginnlegg til å inneholde
noen refleksjoner rundt nettopp dette?
Følg med på neste innlegg på sigrunbloggen.
Liker tankene dine rundt det å gå utenfor det sikre. Kanskje er vi litt for redd for å utfordre oss selv, og dermed treffer vi ikke elevgruppa heller. Spennende. Gleder meg til neste innlegg.
SvarSlettJeg syns du skriver så engasjerende, Sigrun! Mange gode forslag på hvordan sprenge den trygge pedagogiske rammen og tørre å utforske ikt- verdenen som ligger der ute.Lykke til:)
SvarSlett