«Men det kan æ nu gjøre med fargeblyantan mine å!»

«Men det kan æ nu gjøre med fargeblyantan mine å!»

Det er en del år siden at denne setningen kom ut av munnen på min da 5-6 år gamle nabo som var kommet på ettermiddagsbesøk, og hadde fått lov til å låne min stasjonære PC. Da jeg så at hun hadde klart å skrive navnet sitt på data, fikk hun en solid dose skryt, hvorpå hun lener seg tilbake i stolen og kommer med sin treffende kommentar.

Overskriften på mitt andre blogginnlegg om IKT og skole er ganske treffende, synes jeg, som huskeregel for ett av rådene foreleser Nils Ole Nilsen (NON) ga oss på den 4.samlingen på rektorskolen, nemlig: Ikke bruk IKT dersom andre løsninger er bedre!

Her kunne mitt andre blogginnlegg sluttet, men i stedet skal jeg prøve å reflektere og fundere over hvordan man kan bruke IKT til å lære elevene å lære mer/ bedre / smartere i fag ved bruk av IKT. Elevene skal jo også utvikle sin grunnleggende digitale kompetanse mens de er i skolen.   I en artikkel i tidsskriftet bedre skole nr3, 2012 med overskriften Det digitale klasserommet refererer Marte Blikstad – Balas til sitt har gjort et doktorgradsarbeid hvor hun har fulgt fire elever i en videregående skole som filmet sin egen aktivitet i tre ulike fag i til sammen 16 undervisningsøkter i tre uker. Elevene hadde egne bærbare PCer og undervisningen i disse øktene besto for det det meste av PowerPoint (PP) presentasjoner. Det var bare en av de fire elevene som brukte PC-en til å ta notatet i Word, to elever brukte PC-en til spill det meste av undervisningstiden og den fjerde var på nettaviser og FB det meste av tiden. I intervjuer etterpå ble det spurt om hvorfor de brukte PC-en som de gjorde i undervisningen. Begrunnelsene var blant annet at de brukte PC-en på samme måte som hjemme. En sa også at før den bærbare ble innført i skolen brukte han å tegne i boka.

Dette kan nok være som manna fra himmelen for de som er svært skeptiske til at eleven skal ha egne bærebare PCer i videregående skole: hva var det vi sa! Her er beviset! Ut med styggedommen! Men artikkelforfatter understreker at dette blir en for lettvint løsning. Hele poenget er at dersom IKT skal virke læringsfremmende må skolen klare å gi elevene andre relevante måter å bruke utstyret på, enn de praksisene (være på FB, nettaviser, spill med mere) allerede besitter. Tilgang til IKT-utstyr i klasserommet resulterer ikke i seg selv i bedre læring (jamfør Cuban, 2001 med flere). Det er hvordan utstyret brukes som kan gi den pedagogiske merverdien.  God klasseledelse er en forutsetning for å lykkes i klasserommet, enten den er IKT basert eller ikke.  Man bør for eksempel plassere elevene slik at læreren enkelt kan følge med på skjermene! Som en av mine lærere sa: mine elever blir så forbauset når jeg kan være opp ved på kateteret og likevel ta dem i å være på FB, de skjønner ikke at jeg ser skjermene i glassdørene på skapene bak i klasserommet.

Mange forskere sier at vellykket bruk av IKT fordrer at man tør å gå utenfor den standardiserte pedagogiske rammen og bruken av standardiserte læremidler og metoder: Bruk av PP er en erstatning for bruk av tavle eller lysark. De læringsadministrative plattformene fungerer som lagringsplass for planer, oppgaver og elevbesvarelser.  Nettsidene til læreboka med sine dra- og slipp-oppgaver. Vi beveger oss hele tiden innafor de trygge rammene hvor vi vet hvilke samarbeidsformer som fungerer, hvor vi vet hvilke vurderingsformer som fungerer og hvor vi vet hvilke perspektiver på læring som er gjeldene. Det er bare det at IKT utfordrer oss til å sprenge rammen. Tør vi? I denne prosessen hvor jeg skal oppdatere meg selv om IKT og skole ved å blogge om det, har jeg funnet ut at jeg skal utfordre meg selv til akkurat dette ved neste høve.  Når elevene skal skrive feltrapport i gruppe, eller rapport fra øvelser to og to, skal de nå få bruke samskrivingsverktøy som finnes på nett. Vanlig prosedyre til nå har vært at de fordeler arbeidet mellom seg, skriver hver sin del i eget dokument og limer dette sammen til en rapport etterpå. Ofte leser de ikke gjennom rapporten for å sjekke om alt henger sammen, med de konsekvenser det kan få. Jeg tror også at om man lærer elevene god studieteknikk, for eksempel til å bruke Mind Map eller andre gratisprogram hvor du kan lage tankekart på PCen, vil elevene få enkle verktøy som kan gjøre det mye morsommere å notere i timene. Man kan jo også lage en intern klasseblogg hvor man blogger om miljøspørsmål i naturfagstimene. Hvorfor ikke praktisere sine tysk- eller franskkunnskaper ved å  Skype med elever som har de samme fremmedspråkene  på andre skoler i Norge , eller noen ekte franske eller tyske  elever som sitter på sin skole i Paris eller Berlin?  

Mulighetene til pedagogisk bruk av IKT er mange og den digitale satsingen i skolen må være en del av skolens organisasjonsutvikling. Her har skoleledere en viktig jobb å gjøre.   Kommer mitt neste blogginnlegg til å inneholde noen refleksjoner rundt nettopp dette?

 

 Følg med på neste innlegg på sigrunbloggen.