Skoleledere og tynne klienter – en god blanding?

 Jeg kan huske at jeg for en del år siden satt som lærer på et møte på mitt daværende arbeidsted og hørte på en datakyndig skoleleder som snakket om tynne klienter og at dette burde skolen investere i.  Med min humanbiologiske bakgrunn, men på det tidspunkt for skrale datatekniske innsikt, var det lett for meg å starte en assosiasjon som involverte tynne lærere og elever, ja rett ut sagt anorektiske sådanne.  Hvorfor skulle det være en god investering og skaffe skolen slike?

Jeg fant da ut at jeg måtte oppdatere meg noe på datatekniske ord og begreper , Og  om du lurer,  på  Wikipedia kan man  lese at «en tynnklient (eller terminal) er en innretning, vanligvis en datamaskin eller et program (klienten), i et nettverk med klient-tjener-arkitektur. Klienten har lite eller ingen applikasjonslogikk, så den er avhengig av at en sentral tjener (terminalserver) behandler aktivitetene.» (direkte sitat hentet ned 10.04.15.)

I en artikkel i bedre skole nummer 4, 2013  - IKT og et skritt videre-referer Trond Eiliv Hauge til fire skoleledere som «gjennom et tiår har kjempet fram IKT – bruk i bred skala på sine skoler» (direkte sitat side73 i artikkelen).  Det refereres til langsiktig arbeid som innbefatter utviklingen av infrastrukturer, skape motivasjon for å bruke teknologier og medier i mange fag. I tillegg måtte lærerne støttes og oppmuntres, det skulle bygges kulturer for deling. Alt dette mens skolelederne stod fast på visjoner om læring i ulike deler av skolekulturen. Teknologiene endrer seg stadig hurtigere, og gir nye betingelser for læring og undervisning, mens menneskenes evne til endring går i et noe saktere tempo. Kanskje ikke rart da at innføringen av IKT i skolen ikke er en «quick fix», som man kunne få inntrykk av for 10-15 år siden.

 Skal skolen lykkes med i å bruke IKT som læringsfremmer i skolen kan ikke skoleledere skyve ansvaret for skolens digitale tilstand på utstyrsfronten over på systemansvarlige eller datakyndige lærere. Det er derfor faktisk nødvendig for en skoleleder å ha en viss peiling på hva en tynn klient er. Det skal også være en bevisst pedagogisk styring når det gjelder hvordan IKT kan og skal brukes i ulike fag.   En god start for meg som skoleleder i videregående skole vil derfor være å skaffe meg en grundigere innsikt i hva som står i kompetansemålene i de ulike fagene jeg (og mine lærere) har ansvar for.  Da kan jeg både oppmuntre, støtte, motivere, legge til rette (for eksempel ved å sørge for kursing) og etterspørre. Dette vil også gi meg en bedre oversikt over hva slags datautstyr og programvare som trengs for at elevene skal kunne oppnå både den generelle og den spesielle (knyttet til fag) digitale kompetansen de skal besitte når de går ut av videregående skole.

Om det blir et nytt blogginnlegg?   Mulig det, mulig det- vent å se....

«Men det kan æ nu gjøre med fargeblyantan mine å!»

«Men det kan æ nu gjøre med fargeblyantan mine å!»

Det er en del år siden at denne setningen kom ut av munnen på min da 5-6 år gamle nabo som var kommet på ettermiddagsbesøk, og hadde fått lov til å låne min stasjonære PC. Da jeg så at hun hadde klart å skrive navnet sitt på data, fikk hun en solid dose skryt, hvorpå hun lener seg tilbake i stolen og kommer med sin treffende kommentar.

Overskriften på mitt andre blogginnlegg om IKT og skole er ganske treffende, synes jeg, som huskeregel for ett av rådene foreleser Nils Ole Nilsen (NON) ga oss på den 4.samlingen på rektorskolen, nemlig: Ikke bruk IKT dersom andre løsninger er bedre!

Her kunne mitt andre blogginnlegg sluttet, men i stedet skal jeg prøve å reflektere og fundere over hvordan man kan bruke IKT til å lære elevene å lære mer/ bedre / smartere i fag ved bruk av IKT. Elevene skal jo også utvikle sin grunnleggende digitale kompetanse mens de er i skolen.   I en artikkel i tidsskriftet bedre skole nr3, 2012 med overskriften Det digitale klasserommet refererer Marte Blikstad – Balas til sitt har gjort et doktorgradsarbeid hvor hun har fulgt fire elever i en videregående skole som filmet sin egen aktivitet i tre ulike fag i til sammen 16 undervisningsøkter i tre uker. Elevene hadde egne bærbare PCer og undervisningen i disse øktene besto for det det meste av PowerPoint (PP) presentasjoner. Det var bare en av de fire elevene som brukte PC-en til å ta notatet i Word, to elever brukte PC-en til spill det meste av undervisningstiden og den fjerde var på nettaviser og FB det meste av tiden. I intervjuer etterpå ble det spurt om hvorfor de brukte PC-en som de gjorde i undervisningen. Begrunnelsene var blant annet at de brukte PC-en på samme måte som hjemme. En sa også at før den bærbare ble innført i skolen brukte han å tegne i boka.

Dette kan nok være som manna fra himmelen for de som er svært skeptiske til at eleven skal ha egne bærebare PCer i videregående skole: hva var det vi sa! Her er beviset! Ut med styggedommen! Men artikkelforfatter understreker at dette blir en for lettvint løsning. Hele poenget er at dersom IKT skal virke læringsfremmende må skolen klare å gi elevene andre relevante måter å bruke utstyret på, enn de praksisene (være på FB, nettaviser, spill med mere) allerede besitter. Tilgang til IKT-utstyr i klasserommet resulterer ikke i seg selv i bedre læring (jamfør Cuban, 2001 med flere). Det er hvordan utstyret brukes som kan gi den pedagogiske merverdien.  God klasseledelse er en forutsetning for å lykkes i klasserommet, enten den er IKT basert eller ikke.  Man bør for eksempel plassere elevene slik at læreren enkelt kan følge med på skjermene! Som en av mine lærere sa: mine elever blir så forbauset når jeg kan være opp ved på kateteret og likevel ta dem i å være på FB, de skjønner ikke at jeg ser skjermene i glassdørene på skapene bak i klasserommet.

Mange forskere sier at vellykket bruk av IKT fordrer at man tør å gå utenfor den standardiserte pedagogiske rammen og bruken av standardiserte læremidler og metoder: Bruk av PP er en erstatning for bruk av tavle eller lysark. De læringsadministrative plattformene fungerer som lagringsplass for planer, oppgaver og elevbesvarelser.  Nettsidene til læreboka med sine dra- og slipp-oppgaver. Vi beveger oss hele tiden innafor de trygge rammene hvor vi vet hvilke samarbeidsformer som fungerer, hvor vi vet hvilke vurderingsformer som fungerer og hvor vi vet hvilke perspektiver på læring som er gjeldene. Det er bare det at IKT utfordrer oss til å sprenge rammen. Tør vi? I denne prosessen hvor jeg skal oppdatere meg selv om IKT og skole ved å blogge om det, har jeg funnet ut at jeg skal utfordre meg selv til akkurat dette ved neste høve.  Når elevene skal skrive feltrapport i gruppe, eller rapport fra øvelser to og to, skal de nå få bruke samskrivingsverktøy som finnes på nett. Vanlig prosedyre til nå har vært at de fordeler arbeidet mellom seg, skriver hver sin del i eget dokument og limer dette sammen til en rapport etterpå. Ofte leser de ikke gjennom rapporten for å sjekke om alt henger sammen, med de konsekvenser det kan få. Jeg tror også at om man lærer elevene god studieteknikk, for eksempel til å bruke Mind Map eller andre gratisprogram hvor du kan lage tankekart på PCen, vil elevene få enkle verktøy som kan gjøre det mye morsommere å notere i timene. Man kan jo også lage en intern klasseblogg hvor man blogger om miljøspørsmål i naturfagstimene. Hvorfor ikke praktisere sine tysk- eller franskkunnskaper ved å  Skype med elever som har de samme fremmedspråkene  på andre skoler i Norge , eller noen ekte franske eller tyske  elever som sitter på sin skole i Paris eller Berlin?  

Mulighetene til pedagogisk bruk av IKT er mange og den digitale satsingen i skolen må være en del av skolens organisasjonsutvikling. Her har skoleledere en viktig jobb å gjøre.   Kommer mitt neste blogginnlegg til å inneholde noen refleksjoner rundt nettopp dette?

 

 Følg med på neste innlegg på sigrunbloggen.

 

Min første blogg om IKT og skole:

Jeg er ikke født med en PC mellom hendene.  Tvert i mot, jeg fikk mitt første møte med datamaskin når jeg skulle skrive min hovedfagsoppgave.  Da var jeg bikket over 25 år. Husker at vi hovedfagsstudenter fikk et introduksjonskurs i hvordan datamaskinen virket harddiskens mysterier- og bruk av programvaren Word. Datamaskinen var en litt avansert skrivemaskin som gjorde det mulig å flytte rundt på avsnitt og setninger uten å måtte starte helt fra zero hver gang. Oh, lykke- bare man husket å lagre!

Som lærer har jeg både jobbet på høgskole og i videregående skole.  Mine tre år på høgskole gjorde meg bare flinkere til å bruke datamaskinen som avansert skrivemaskin. Teknologien nådde ikke ut i klasserommet til studentene, her var det fremdeles tavle og lysark som gjaldt.

Jeg har vært lærer i videregående skole siden 1995 og har derfor levd med en arbeidshverdag som har blitt stadig mer teknologisk fundert.  Og frasen pedagogisk bruk av IKT har blitt bejublet av noen, men også tidvis blitt brukt som skjellsord av mange.

 Reform 94 hadde et fag som het økonomi og- informasjonsbehandling (øk/IT).  Dette faget kunne brukes i 1.klasse i et fellesprosjekt med naturfag, hvor elevene skulle skrive feltrapport i Word (avansert skrivemaskin). Og i rapporten skulle de både ha med bilder og tabeller. Alt dette tekniske var en del av det de skulle lære i  ØK/ IT. Rapporten måtte skrives ut og leveres i papirformat. Skolen hadde egne datarom for elevene som vi reserverte på forhånd når eleven skulle «drive med» data. Annen bruk av data i undervisningen kunne være å søke opp informasjon om et tema eller øve på interaktive oppgaver (dra og slipp oppgaver, enkle animasjoner og test deg selv – tester) som var et supplement til læreboka. Disse kunne man kjøpe på diskett som man så la ut på skolenettverket slik at de var tilgjengelig for alle elevene.  Som lærer brukte jeg for det meste lysark som supplement til tavla, og i mange tilfeller ble tavla bare et supplement til lysarkene. Jeg snuste litt på bruk av PowerPoint etter å ha deltatt på lærerIKT skoleåret 2003/ 2004.

Elever med lese- og skriveproblematikk kunne søke om å få bruke PC i undervisningen og fikk opplæring i bruk av PC og tilrettelagt programvare.  Noe som vel var en liten revolusjon i seg selv.

1 2006, som ved et trylleslag, vil noen hevde, ble bærbare PC-er innført som standard for alle elever som startet i 1.klasse på videregående skole i Troms fylke. Dette falt sammen med innføringen av kunnskapsløftet, som sterkt fremhever de fem grunnleggende ferdighetene elevene skal utvikle kompetanse i, hvorav den ene er digital kompetanse. For å kunne ta i bruk den nye teknologien i klasserommene ble disse oppgradert med stasjonære PCer, prosjektor og lerret.  Det ble lagt til rette for at lærerne skulle kunne ta i bruk IKT i undervisningen. 

I stedet for egne disketter med oppgaver og animasjoner til lærebøker, har det nå blitt vanlig med egne nettsteder til lærebøkene, et nettsted for elever og ett eget nettsted for lærere. Hva ligger på lærebokas nettsted? Jo, som oftest dra - og slipp oppgaver ,animasjoner- kanskje litt mer avanserte enn tidligere, relevante filmsnutter, test deg selv – oppgaver, lenker til  andre relevante nettsteder. 

I stedet for å bruke lysark i timene gikk jeg nå mer og mer over til å bruke Power Point. Godt hjulpet av at overheadprosjektørene etter hvert ble fjernet fra klasserommene, samtidig som lærernettstedene til lærebøkene har lagt ut gode PP – presentasjoner til hvert lærebokkapittel. hadde Tavla har i mange tilfeller blitt et supplement til PowerPoint.

 Jeg har dristet meg til å bruke andre nettsteder med faglig relevans- ja vel- og kan til og med vise en film som ligger på YOU-tube om den har faglig relevans. Jeg har latt elevene bruke sin mobiltelefon til å ta bilder vi har holdt på med praktisk arbeid, og jeg har latt dem bruke gratis programvare for å lage film med lydfiler i stedet for den vanlige skriftlige naturfagrapporten.

Men i erkjennelsens lys- jeg bruker IKT i undervisningen omtrent på samme måte som tidligere. Min bruk har ikke endret seg vesentlig, selv om jeg har utvidet IKT – verktøykassa noe.

 I artikkelen IKT og et skritt videre, i Bedre skole nr 4 2013, sier Trond Eilif Hauge at det ikke lenger er den teknologiske infrastrukturen som er bøygen  i skolen , men hvordan IKT kan tas i bruk  i det enkelte fag, samtidig må man rette blikket  mot skolen som helhet ( skoleutvikling).  PCer i klasserommene ikke gir noen umiddelbar pedagogisk gevinst. Den pedagogiske bruken av IKT er for dårlig og mange hevder at elevenes bærbare PCer har blitt en tidstyv som tar bort fokuset fra den læringen som skal skje i klasserommet.  Kan man gjøre tidstyven-bærbare PC med tilgang til facebook, blogg, samskrivingsverktøy, Face time, Skype, nettaviser, You tube med mere- til gode pedagogiske redskaper i undervisningen? Og hvordan kan man gjøre man det?

 Følg med i neste episode av sigrunbloggen.

 

 

hallo, mine første ord på bloggen