Jeg kan huske at jeg for en del år siden satt som lærer på et
møte på mitt daværende arbeidsted og hørte på en datakyndig
skoleleder som snakket om tynne klienter og at dette burde skolen investere
i. Med min humanbiologiske bakgrunn, men
på det tidspunkt for skrale datatekniske innsikt, var det lett for meg å starte
en assosiasjon som involverte tynne lærere og elever, ja rett ut sagt
anorektiske sådanne. Hvorfor skulle det
være en god investering og skaffe skolen slike?
Jeg fant da ut
at jeg måtte oppdatere meg noe på datatekniske ord og begreper , Og om du lurer, på Wikipedia kan man lese at «en tynnklient (eller terminal)
er en innretning, vanligvis en datamaskin eller et program (klienten), i et nettverk med klient-tjener-arkitektur. Klienten
har lite eller ingen applikasjonslogikk, så den er avhengig av at en sentral tjener (terminalserver) behandler aktivitetene.» (direkte
sitat hentet ned 10.04.15.)
I en artikkel i bedre skole nummer 4, 2013 - IKT og et skritt videre-referer Trond Eiliv Hauge til
fire skoleledere som «gjennom et tiår har kjempet fram IKT – bruk i bred skala
på sine skoler» (direkte sitat side73 i artikkelen). Det refereres til langsiktig arbeid som
innbefatter utviklingen av infrastrukturer, skape motivasjon for å bruke
teknologier og medier i mange fag. I tillegg måtte lærerne støttes og oppmuntres,
det skulle bygges kulturer for deling. Alt dette mens skolelederne stod fast på
visjoner om læring i ulike deler av skolekulturen. Teknologiene endrer seg
stadig hurtigere, og gir nye betingelser for læring og undervisning, mens
menneskenes evne til endring går i et noe saktere tempo. Kanskje ikke rart da
at innføringen av IKT i skolen ikke er en «quick fix», som man kunne få
inntrykk av for 10-15 år siden.
Skal skolen lykkes med i å bruke
IKT som læringsfremmer i skolen kan ikke skoleledere skyve ansvaret for skolens
digitale tilstand på utstyrsfronten over på systemansvarlige eller datakyndige
lærere. Det er derfor faktisk nødvendig for en skoleleder å ha en viss peiling
på hva en tynn klient er. Det skal også være en bevisst pedagogisk styring når det
gjelder hvordan IKT kan og skal brukes i ulike fag. En god
start for meg som skoleleder i videregående skole vil derfor være å skaffe meg
en grundigere innsikt i hva som står i kompetansemålene i de ulike fagene jeg (og mine lærere) har ansvar for. Da kan jeg både oppmuntre, støtte, motivere,
legge til rette (for eksempel ved å sørge for kursing) og etterspørre. Dette vil også gi meg en bedre oversikt over
hva slags datautstyr og programvare som trengs for at elevene skal kunne oppnå
både den generelle og den spesielle (knyttet til fag) digitale kompetansen de
skal besitte når de går ut av videregående skole.
Om det blir
et nytt blogginnlegg? Mulig det, mulig det- vent å se....
Jeg er helt enig med deg, Sigrun. For å kunne styre utviklingen i den retningen en ønsker må en som skoleleder først skaffe seg oversikt over hva som kreves av kunnskap både for lærere og elever. Dette gjelder også hvis en ønsker å styre utviklingen innen IKT. Uten å vite hva som kreves innen for de ulike fagenes kompetansemål, kan en heller ikke støtte og oppmuntre når det er behov for det. Jeg føler at vi i for stor grad har latt utviklingen innen IKT styres av tilfeldigheter, og ikke gode planer og langsiktighet.
SvarSlettKan bare være enig med deg. Jeg har etterhvert som erfaringa i eget arbeid øker, forstått at skolelederen har et enormt ansvar for at ønsket utvikling skal skje. Vi må ha en god innsikt i det som skal utvikles.
SvarSlett