Min første blogg om IKT og skole:

Jeg er ikke født med en PC mellom hendene.  Tvert i mot, jeg fikk mitt første møte med datamaskin når jeg skulle skrive min hovedfagsoppgave.  Da var jeg bikket over 25 år. Husker at vi hovedfagsstudenter fikk et introduksjonskurs i hvordan datamaskinen virket harddiskens mysterier- og bruk av programvaren Word. Datamaskinen var en litt avansert skrivemaskin som gjorde det mulig å flytte rundt på avsnitt og setninger uten å måtte starte helt fra zero hver gang. Oh, lykke- bare man husket å lagre!

Som lærer har jeg både jobbet på høgskole og i videregående skole.  Mine tre år på høgskole gjorde meg bare flinkere til å bruke datamaskinen som avansert skrivemaskin. Teknologien nådde ikke ut i klasserommet til studentene, her var det fremdeles tavle og lysark som gjaldt.

Jeg har vært lærer i videregående skole siden 1995 og har derfor levd med en arbeidshverdag som har blitt stadig mer teknologisk fundert.  Og frasen pedagogisk bruk av IKT har blitt bejublet av noen, men også tidvis blitt brukt som skjellsord av mange.

 Reform 94 hadde et fag som het økonomi og- informasjonsbehandling (øk/IT).  Dette faget kunne brukes i 1.klasse i et fellesprosjekt med naturfag, hvor elevene skulle skrive feltrapport i Word (avansert skrivemaskin). Og i rapporten skulle de både ha med bilder og tabeller. Alt dette tekniske var en del av det de skulle lære i  ØK/ IT. Rapporten måtte skrives ut og leveres i papirformat. Skolen hadde egne datarom for elevene som vi reserverte på forhånd når eleven skulle «drive med» data. Annen bruk av data i undervisningen kunne være å søke opp informasjon om et tema eller øve på interaktive oppgaver (dra og slipp oppgaver, enkle animasjoner og test deg selv – tester) som var et supplement til læreboka. Disse kunne man kjøpe på diskett som man så la ut på skolenettverket slik at de var tilgjengelig for alle elevene.  Som lærer brukte jeg for det meste lysark som supplement til tavla, og i mange tilfeller ble tavla bare et supplement til lysarkene. Jeg snuste litt på bruk av PowerPoint etter å ha deltatt på lærerIKT skoleåret 2003/ 2004.

Elever med lese- og skriveproblematikk kunne søke om å få bruke PC i undervisningen og fikk opplæring i bruk av PC og tilrettelagt programvare.  Noe som vel var en liten revolusjon i seg selv.

1 2006, som ved et trylleslag, vil noen hevde, ble bærbare PC-er innført som standard for alle elever som startet i 1.klasse på videregående skole i Troms fylke. Dette falt sammen med innføringen av kunnskapsløftet, som sterkt fremhever de fem grunnleggende ferdighetene elevene skal utvikle kompetanse i, hvorav den ene er digital kompetanse. For å kunne ta i bruk den nye teknologien i klasserommene ble disse oppgradert med stasjonære PCer, prosjektor og lerret.  Det ble lagt til rette for at lærerne skulle kunne ta i bruk IKT i undervisningen. 

I stedet for egne disketter med oppgaver og animasjoner til lærebøker, har det nå blitt vanlig med egne nettsteder til lærebøkene, et nettsted for elever og ett eget nettsted for lærere. Hva ligger på lærebokas nettsted? Jo, som oftest dra - og slipp oppgaver ,animasjoner- kanskje litt mer avanserte enn tidligere, relevante filmsnutter, test deg selv – oppgaver, lenker til  andre relevante nettsteder. 

I stedet for å bruke lysark i timene gikk jeg nå mer og mer over til å bruke Power Point. Godt hjulpet av at overheadprosjektørene etter hvert ble fjernet fra klasserommene, samtidig som lærernettstedene til lærebøkene har lagt ut gode PP – presentasjoner til hvert lærebokkapittel. hadde Tavla har i mange tilfeller blitt et supplement til PowerPoint.

 Jeg har dristet meg til å bruke andre nettsteder med faglig relevans- ja vel- og kan til og med vise en film som ligger på YOU-tube om den har faglig relevans. Jeg har latt elevene bruke sin mobiltelefon til å ta bilder vi har holdt på med praktisk arbeid, og jeg har latt dem bruke gratis programvare for å lage film med lydfiler i stedet for den vanlige skriftlige naturfagrapporten.

Men i erkjennelsens lys- jeg bruker IKT i undervisningen omtrent på samme måte som tidligere. Min bruk har ikke endret seg vesentlig, selv om jeg har utvidet IKT – verktøykassa noe.

 I artikkelen IKT og et skritt videre, i Bedre skole nr 4 2013, sier Trond Eilif Hauge at det ikke lenger er den teknologiske infrastrukturen som er bøygen  i skolen , men hvordan IKT kan tas i bruk  i det enkelte fag, samtidig må man rette blikket  mot skolen som helhet ( skoleutvikling).  PCer i klasserommene ikke gir noen umiddelbar pedagogisk gevinst. Den pedagogiske bruken av IKT er for dårlig og mange hevder at elevenes bærbare PCer har blitt en tidstyv som tar bort fokuset fra den læringen som skal skje i klasserommet.  Kan man gjøre tidstyven-bærbare PC med tilgang til facebook, blogg, samskrivingsverktøy, Face time, Skype, nettaviser, You tube med mere- til gode pedagogiske redskaper i undervisningen? Og hvordan kan man gjøre man det?

 Følg med i neste episode av sigrunbloggen.